3.3 Utforming av transportkar om bord

Det brukes i dag ulike typer transportkar (størrelse, utforming og materiale) under transport av kongekrabbe.

Det eksisterer flere løsninger knyttet til vanntilførsel til transportkarene, fremdeles er det enkelte båter som transporterer krabber i vann, men ikke bruker rennende vann under transport. Det siste er ikke å anbefale fordi dyrene forbruker opp oksygenet i et kar relativt raskt, og vil bli stresset av oksygenmangel og forhøyet nivå av CO₂.

Hvis en jevn tilførsel av friskt vann ikke er mulig om bord, er det bedre å transportere krabbene tørt og nedkjølt. 

• Vanntilførselen til transportkaret eller tank bør komme inn fra bunn i karet, og utløp av vann nær toppen, dette for å sikre at alle dyrene i karet får tilstrekkelig med vann. Som en tommelfinger regel bør man bruke 0,5 liter med vann pr kg krabbe pr minutt under transport. Det henger sammen med at krabbene blir stresset under fangst og transport noen som gir økt oksygenbehov og dermed økt vannbehov hos krabben.
• Har man ikke mulighet til å bruke rennende sjøvann under transport av krabbe kan tørrtransport i nedkjølte transportkar benyttes, med is i bunnen. 
• Karene bør også være av en slik størrelse at de ikke rommer for mye krabbe i høyden, slik at den underste krabben får mye press på grunn av vekten av de over. Krabbene legges ned i kassene med skallet opp. 
• Tiltak som rask sortering ved ombordtaking og tildekking av fangsten vil bidra til å redusere risikoen for skade på dyrene, uansett transportmetode.
• Hvis man ikke har permanent installert transporttank på fartøyet kan det benyttes ulike varianter av plastkar/containere (Sæplast) for oppbevaring av krabber under transporten. Disse kan benyttes både med og uten vanntilførsel. Det gjør det også mulig å heise lasten til land uten ekstra håndtering av krabber ved landing.
• Har man en oksygenmåler om bord så bør man ligge på 90 prosent metning av oksygen og ikke komme under 70 prosent metning av oksygen nivå i avløpet av karet. 
• Krabbene er svært følsom for lav salinitet og de skal holdes kun på fult sjøvann (30-35 promille), det betyr at kommer man under en salinitet på 30 promille så begynner krabbene å dø.  
• Kommer båten inn i områder hvor man har innslag av ferskvann/brakkvann må man slå av vannet og tilføre oksygen eller tømme transporttanken for vann og tørrtransportere dyrene forbi området med brakkvann. 
• Har man ikke mulighet til å bruke sjøvann under transport av krabbe, kan tørrtransport i nedkjølte transportkar benyttes, med is i bunnen med åpen utløp. Unngå direkte kontakt mellom is og krabbe, da det kan skade dyret.
• Krabbene som transporteres tørt bør tildekkes for å beskytte mot sol, vind og kulde. Det er en praksis blant enkelte fiskere at tørrtransport er bedre egnet enn vanntransport av krabbe, spesielt på sommeren når temperaturen er høy.
• Uansett transportenhet bør den kunne dekkes til og beskytte krabbene mot været, frost, eventuelt sterkt sollys, vind og regn/snø vil påvirke og stresse krabbene under transport.
• Det er viktig å huske på at under tørrtransport hoper avfallsstoffer seg opp i blodet hos krabbene. Disse skilles i hovedsak ut via gjellene, og krabbene har etter slik transport stort behov for friskt sjøvann for å kvitte seg med avfallsstoffene når dyrene kommer til mottaksstasjon.