4.4 Visuelle og målbare velferdsindikatorer

Velferdsindikatorer under levendelagring vil være lik de som gjelder for sortering til transport/eksport.

Krabber som viser lav vitalitet, hvor gangbein henger rett ned og krabben har lav muskeltensjon, vil ikke nødvendigvis klare seg så godt igjennom levendelagringsperioden.

Røktere som har tilsyn med krabbene på levendelagringsanlegget vil enkelt observere krabber som ligger på rygg, eller som ligger flatt på bunnen av karet og viser lav eller ingen respons ved berøring. Disse bør plukkes ut av karet så raskt som mulig.

Døde og døende krabber kan være fristende for andre krabber å spise, spesielt hvis krabbene går lengere perioder uten mat etter at de er fanget.

Hvis flere individer i samme kar utviser svak respons, bør vannkvalitet, spesielt O₂ undersøkes nærmere. Lave O₂-verdier gjør krabbene slappe og inaktive, men ikke nødvendigvis døende, såfremt man klarer å øke O₂ nivå relativt raskt, slik at krabbene klarer å hente seg inn.

Andre målbare velferdsindikatorer som kan benyttes er laktat og glukose i hemolymf (krabbes blod). Målbare nivåer av laktat indikerer at krabben har vært utsatt for langvarig påkjenning.

Påvises laktat hos krabber i for eksempel lagring er forholdene suboptimale og krabben kan være svekket og en eventuell transport er risikofylt.